This will be a (very!) rare blog entry in Norwegian, probably the only  I will ever compose. As it is about the Norwegian Parliamentary election which takes place today, the puns are simply not funny in English, nor is the subject of this entry understandable to foreigners.

Beklager et svært kynisk og sarkastisk innlegg. Jeg liker bare ikke politikk. Og ja, jeg vet jeg høres ekstremt usympatisk ut når jeg skriver på norsk.

84878-004-7E37BAAC

Først og fremst – det er ingenting jeg hater mer enn å få Ap-roser og Venstre-ballonger stappet opp i trynet mitt mens jeg fredelig forsøker å ta meg hjem fra en slitsom dag på jobb. “Hurra, jeg fikk en grønn Venstre ballong lizzom!”. Det er heller ingenting jeg finner mer slitsomt enn overaktivt politiske ungdommer som valser rundt i Palestinaskjerf og skal på død og liv boikotte alt og alle uten at de egentlig vet nøyaktig hvorfor de boikotter det; bortsett fra det faktum at de har fått beskjed om at det er “politisk korrekt”. Som førstegangsvelger i dette Stortingsvalget anno 2009 hadde jeg egentlig store planer om å sove bort hele valgdagen, da fire år med løftebrudd har totalt destruert min tro på partier og deres tomme valgløfter generelt. Spesielt føler jeg at min tidligere favoritt fra ungdomstiden (ja, jeg var en av de irriterende ungdommene) Kristin Halvorsen har tapt seg betraktelig. At jeg ikke har hatt noe ønske om å stemme i denne valgkampen orker jeg ikke å forsvare for andre, da jeg anser det som en personsak. Etter mye om og men derimot, og utallige VG og Aftenposten tester for å finne ut hvilket parti jeg skulle stemme på, bestemte jeg meg for å dra baken min til stemmelokalet. (Eller skal vi si – sitte på med pappa). Ikke fordi jeg har noe som helst tro på at det partiet jeg stemmer kommer til å holde løftene sine, eller at min stemme gjør noe som helst forskjell. Jeg stemmer rett og slett så jeg kan få rett til å klage i fire år til. (For stemmer man ikke, kan man ikke klage – er det ikke så?) Og det å klage er jo så fryktelig morsomt. Også er det jo ytterst festlig å få  bestemme hvordan de søte små skolebarna skal ha det på skolen, og hvordan bøndende i distriktene skal takle ulveproblemet, mens jeg selv rømmer landet i tre år.

Når det gjelder hvilket parti jeg har stemt på – dere kan jo få lov til å gjette. (Å gud så mystisk jeg er). SV er totalt uaktuelt. Som en stor SV-fangirl i en alder av 15, har jeg modnet og blitt langt mindre sosialistisk med årene. Dermed sier det seg selv at Rød Valgallianse også er totalt utelukket for meg. (Jeg blir gal av å fremdeles få brev fra RV i posten fordi jeg var så dum å gi dem addressen min for syv år siden). APs heldagsskole gir meg grøssninger, da jeg mener at barn ikke kommer til å få noe mer ut av skoledagen uansett hvor lang den er, når det ikke er noe disiplin eller respekt for autoriteter å hamle opp. Og det med at heldagsskolen sikrer leksehjelp for barn med foreldre uten høyere utdanning; ALLE (norske) foreldre i Norge har da grunnskoleutdanning, og jeg forventer faktisk at alle voksne skal kunne være kapable til å lære barna sine rettskrivning og gangetabeller. Du trenger virkelig ikke en mastergrad til noe sånt. Makan.  Jeg skammer meg ikke over å si at jeg er enig i mye av FrPs politikk (ser for meg at alle mine venstrevreide venner kommer til å fordømme meg), men jeg tror når alt kommer til alt blir det litt for høyrevendt for meg. Når det gjelder Høyre fant jeg meg selv nikke enig og ivrig på hodet til alt de sa, helt til deres synspunkter om EU kom frem. Da var det over og ut der også, til min store skuffelse. Da var det faktisk bare ett parti som var aktuelt for meg. Jeg liker deres tanker om utdanning, blandingsøkonomi, pelsdrift etc. Så lykke til til det partiet som var så heldige å få min stemme. Jeg tar forresten den der grønne ballongen allikevel. Takk for meg.

My bare føye til: Jens Stoltenberg taler til sine undersåtter på NRK, og av en eller annen grunn ler jeg meg skakk i hjel. Han er litt nissete. Og kjæresten min er den søteste på jord, for han er svensk og følger superinteressert med på valget i Norge via VG Nett. Han er forresten fornøyd med mitt valg av parti, da han i det siste har kalt meg for “right-wing activist” da jeg ikke ligger fullt så langt avgårde på venstresiden som han gjør. Er nesten litt småforelsket jeg. Å kjære gud, partiet mitt gjør det elendig. Der var jeg ferdig.

Advertisements